Hva faen skal jeg med dette

Jeg har hatt en blogg profill i snart 100 år, uten at det har vekket en uoppdaget brønn av kreativitet etter livsvisdom. Det er bare å erkjenne, jeg har virkelig ingen uforløst roman inni meg. Ikke har jeg noen bilder som er verdt å dele med omverdnen heller. Jeg har en hel drøss av bilder av barna, som på ingen måte er spesielle. De er spesielle for meg, men for deg er de helt uintresange. Tro meg! Og dessuten er det alt for mange menn som blogger om barna sine. Get a life! Å blogge om trening er kanskje noe av det mest narsisistiske man kan gjøre og det er nok navlebeskuende menn i lykra. Vil du virkelig miste troen på menneskeheten, så er det bare å klikke inn på et hvilket som helst treningsforum på nettet. Mat? Mitt forhold til mat er at jeg enten koker den eller steker den. Det blir m.a.o. En skrekkelig kort blogg. Med en 15 år gammel bil kunne jeg sikkert skrevet masse om bil. Det jeg kan si noe om dette er at jeg har samme forhold til bilmekanikeren min som med alle andre håndtverkere, det er et elsk-hat forhold. Jeg er prisgitt deres påståtte ekspertise, jeg vet de lurer meg, men gir faen, for jeg har råd til å betale dem. Hvitt!! Så konklusjonen er enkel, jeg holder meg til det jeg kan best, spre forargrelse over det ganske land til fellesskapets beste I skatteetatens tjeneste. Og få betalt for det.